FAQ: Opphavsrett

Hva er Copyright?

Copyrightssymbolet ©, supplert med navn på rettighetshaver og årstall for første publisering (© navn årstall), benyttes for å markere hvem som er rettighetshaver til det beskyttede materialet. Her er det innehaveren av publiseringsretten for den aktuelle utgivelsen som skal angis.

Denne måten å merke et verk på er i samsvar med Verdenskonvensjonen om opphavsrett. Men etter Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk, som Norge har sluttet seg til, er det ikke tillatt å kreve slik merking som vilkår for at et verk skal være beskyttet. Se mer om dette under Registrering og merking av verk.

Pr. oktober 2002 er det 149 nasjoner som har tiltrådt Bernkonvensjonen.

Hva er eksemplarfremstilling?

Eksemplarfremstilling er betegnelsen på det å lage kopier eller andre former for nye eksemplar av et åndsverk eller en kunstnerisk prestasjon. Begrepet slik det brukes i åndsverkloven har et noe videre innhold enn det ordet har i dagligtale. Det omfatter enhver varig eller midlertidig fiksering av verket, uavhengig av på hvilken måte eller form dette skjer, og uavhengig av om det skjer en hel eller delvis utnyttelse av verket. Avskrift, fotografi, videoopptak, kopiering, trykking, avstøpning, innspilling, filmopptak og innlesning er alle forskjellige former for eksemplarfremstilling. Også overføring fra en todimensjonal til en tredimensjonal form, og motsatt, omfattes, som f.eks. bygning som er laget etter en tegning eller et fotografi av en skulptur. Det vil også være en eksemplarfremstilling selv om det foretas endring i verket f.eks. i form av beskjæring, kutt i teksten, eller det skjer en oversettelse av verket til et annet språk.

Eneretten til eksemplarfremstilling er en av de grunnleggende økonomiske rettigheter som åndsverkloven gir den som skaper et åndsverk. Eksemplarfremstilling krever som hovedregel avtale med rettighetshaver.

Enerett til eksemplarfremstilling har man også for kunstneriske prestasjoner og produksjoner, men retten har i disse sammenhenger et noe mer begrenset innhold.

Hva er elektronisk rettighetsinformasjon?

Med elektronisk rettighetsinformasjon menes informasjon som legges inn i digitale verkseksemplar, og som vil kunne identifisere rettighetshaver og/eller åndsverket, samt gi opplysninger om tillatte bruksmåter av verket. Slik informasjon er av stor verdi i forbindelse med standardiserte systemer for digital rettighetsforvaltning og klarering.

Åndsverkloven inneholder forbud mot, uten samtykke fra rettighetshaver, å fjerne eller endre elektronisk rettighetsinformasjon, samt å gjøre et vernet verk hvor elektronisk rettighetsinformasjon er endret eller fjernet, tilgjengelig for allmennheten.

Forbudet gjelder bare i den grad denne handlingen foranlediger, muliggjør, letter eller skjuler en krenkelse av opphavsrett.

Hva er enerett?

Enerett brukes som en felles betegnelse om de eksklusive økonomiske rettigheter åndsverkloven gir den som skaper et åndsverk. Den omfatter eksemplarfremstilling og det å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. For bruk som omfattes av eneretten, må det inngås avtale med rettighetshaver. I praksis vil rettigheter ofte være delvis overdratt til en produsent eller utgiver. En forfatter vil f.eks. overdra retten til bokutgivelse til et forlag.

Eneretten omfatter også bruk av verket i endret skikkelse, så som oversettelse, bearbeiding og overføring til innretning som er egnet til å gjengi verket. Men det er fritt frem for å la seg inspirere av et eksisterende verk, så fremt det verket som skapes har preg av å være et nytt og selvstendig verk. Den nærmere avgrensning av hva som er et nytt verk, og hva som er et plagiat beror på en konkret vurdering av verkene.

Det finnes tre unntak fra eller avgrensninger av eneretten:

Fri bruk; som innebærer at det verken kreves samtykke eller skal betales for bruken. De viktigste eksempler her er privat bruk, bruk av offentlige dokumenter, utløpt vernetid, sitatretten og bruk innenfor det private området.

Tvangslisens; som ikke forutsetter at det innhentes samtykke på forhånd, men som krever at det skjer en etterfølgende betaling for bruken. Slike regler er gitt for å ivareta spesielle behov, bl.a. for funksjonshemmede.

Avtalelisens; som innebærer at alle rettigheter til bruk på et område kan innhentes ved avtale og betaling gjennom én organisasjon.

Hva er klarering?

Klarering brukes som et praktisk begrep for å beskrive at det skjer en avtaleinngåelse mellom en bruker av opphavsrettslig beskyttet materiale og rettighetshaverne eller representant for disse, og som tillater den aktuelle bruk. I praksis vil klarering oftest forutsette at betales for bruken. Når rettigheter er klarert, kan utnyttelse av verket skje lovlig på de måter klareringen omfatter.

Pekere på Internett

Bruk av pekere på Internett, eller lenking, til et verk som er lagt ut på Internett vil i en del tilfeller omfattes av opphavsmannens enerett til offentlig fremføring av verket.

Er verket lagt ut med opphavsmannens samtykke, må spørsmålet om hvorvidt det er lov å lenke bero på en tolking av hva som var opphavsmannens hensikt med å legge verket ut på Internett – hvilken bruk kan en med rimelighet forstå at opphavsmannen har samtykket til? Denne tolkingen baseres på alminnelige prinsipper for avtaletolking, og kan by på vanskelige vurderinger i de enkelte tilfeller.

Dersom opphavsmannen uttrykkelig har reservert seg mot at det lenkes til verket, eller lenkingen inngår som ledd i kommersiell virksomhet, eventuelt om det av andre årsaker er grunn til å tro at opphavsmannen vil ha innvendinger mot lenkingen, bør opphavsmannen kontaktes.

Lenking til verk som er lagt ut på Internett uten opphavsmannens samtykke er ikke tillatt.

Samtykke fra opphavsmannen er allikevel ikke nødvendig hvor det lenkes til offentlige dokumenter eller eldre verk hvor verkets vernetid er utløpt.

Markedsføringslovens bestemmelser vil være til hinder for at det lenkes på en måte som er i strid med god forretningsskikk.

Lenking til databaser og lignende, som innebærer at vesentlige deler av basen gjøres tilgjengelig for allmennheten, er ikke tillatt (åndsverkloven § 43). Det samme gjelder ved gjentatt og systematisk lenking til uvesentlige deler av databasen dersom dette skader rettighetshaverens normale utnyttelse av basen eller urimelig tilsidesetter rettighetshaverens interesser.

Hva betyr privat bruk?

Begrepet “privat bruk” er i åndsverkloven knyttet til regler om eksemplarfremstilling, og avgrenser den eneretten loven gir den som skaper et åndsverk. Loven gir rett til å fremstille enkelte eksemplar til privat bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale som er offentliggjort, så lenge det ikke skjer i ervervsøyemed.

Privatbruksregelen åpner først og fremst for kopiering innen familie og den nære vennekrets, samt innenfor andre lukkede kretser der det er en personlig tilknytning mellom de tilstedeværende. Kopiering for personlig yrkesmessig bruk er også tillatt, men det vil normalt ikke være anledning til å levere videre et privatkopiert eksemplar til en kollega med mindre det eksisterer personlige tilknytningspunkter med denne.

Hvor mange eksemplarer som kan fremstilles, avhenger i en viss utstrekning av verkstypen: En musikkinnspilling kan normalt bare kopieres i noen ganske få eksemplarer, mens en sangtekst eller et dikt må kunne kopieres i et større antall, f.eks. til bruk i seremonier som dåp eller bryllup.

Retten til å fremstille eksemplarer til privat bruk gjelder ikke dersom eksemplarfremstillingen skjer på grunnlag av en ulovlig gjengivelse av et verk, f.eks. nedlasting av musikkfiler som er lagt ut på Internett uten opphavsmannens samtykke. For noen verkstyper gjelder det et forbud mot privatkopiering, så som bygningskunst, datamaskinprogram og kunstverk. For andre verk gjelder et forbud mot bruk av fremmed hjelp ved slik kopiering, så som musikk-, kunst- og filmverk, samt skulpturer og billedvev. Eksemplar som er fremstilt for privat bruk kan ikke anvendes i annet øyemed.

Hva er produsentvern?

Åndsverkloven tilbyr også i enkelte tilfeller et produsentvern. En produksjon kan være et kringkastingsprogram (åvl § 45a), et lydopptak, en film (åvl § 45), en katalog eller en database(§ 43). Vernet varer i 50 år og innebærer at produksjonen ikke uten samtykke fra produsenten kan kopieres eller gjøres tilgjengelig for allennheten, herunder ved på forespørsel-tjenester. Lydopptak kan imidlertid fremføres offentlig mot vederlag til rettighetshaverne (§ 45b). Eksempelvis kan en musikkfil kringkastes eller streames i sanntid over Internett uten forutgående samtykke fra rettighetshaveren, dersom rettighetshaveren betales for det.

Hva er åndsverk?

Med åndsverk mener åndsverkloven “litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform.” Under betegnelsen åndsverk hører musikkverk, skriftlige verk av alle slag, filmverk, malerier, tegninger, skulpturer, dataprogrammer, kart m.m. Åndsverket behøver ikke å være merket med det internasjonale copyright tegnet © eller lignende for å være beskyttet, men har vern i det det er skapt.

Det er to grunnleggende vilkår for at noe skal kunne anses som et åndsverk:

- For det første stilles det krav om at åndsverket må være skapt av personer. Dette innebærer for eksempel at juridiske personer (f.eks. selskaper, dødsbo o.l.) ikke erverver den primære opphavsrett.

Men en juridisk person kan likevel erverve opphavsrett ved avtale med den opprinnelige opphavsmannen, eller ved arv, testament e.l.

- For det andre må verket tilfredsstille kravet til verkshøyde. Kravet til verkshøyde innebærer at verket må ha preg av noe nytt og originalt, og være uttrykk for en individuelt skapende åndsinnsats.